Tre-elementet, hva er nå det?
Telen slipper litt etterhvert. Det nye livet begynner å spire. Og for en kraft det har når det vokser! Året er enda ungt og nytt – du legger planer – alt synes mulig. Du er optimistisk og er full av pågangsmot. Våren og tre-elementet er her!
Tre-elementet kan virke litt fremmed på oss europeere, men når vi ser oss rundt i naturen og observerer hva som skjer om våren er det egentlig ganske logisk. Naturen våkner så smått fra vinterens mørke dvale. Vi våkner til liv igjen og begynner så en ny vekst. Tre-elementet handler om den tidlige fasen av en syklus om det er i et år eller i et menneskeliv. Barndom og ungdom tilhører tre-elementet.
Lyset begynner å komme tilbake – vi ser fargene, vi ser fremover, kjenner håp, optimisme og virketrang. Vi får lyst til å gjøre ting – lage noe, ordne litt ute i hagen kanskje? Du setter i gang nye prosjekter. Det er tiden rundt vårjevndøgn, kveldene blir lysere og lengre og akkompangneres så vakkert av svarttrosten.
Vi tar inn bjørkeris og pynter det med fjær til fastelavn. Fuglene synger, skjærene skvatrer og inspiserer om reiret fra i fjor klarte vinteren.
Snøen smelter slik at rot og skrot fra i fjor titter fram og etterhvert vaskes bort. Det foregår en utrensing i oss og i naturen ellers. Feiebilen kommer, og det er på tide med vårrengjøring. Du vasker vinduer og slipper lyset inn. I gamle dager hadde vi «vårknipe» og faste – noen tenker på sommerkroppen og spiser litt lettere mat med mere grønt. Kanskje føler du plutselig for en vårlig detox?
Alt dette handler om kvalitetene i våren og tre-elementet. Tre-elementet finner vi igjen i vår fysiske kropp i leveren og galleblæren, i senene, øynene, fleksibiliteten og neglene.
Når er det vår ?
Det kinesiske nyttåret markerer inngangen til våren – og det er som regel i begynnelsen av februar. Det nye året feires fra denne første nymånen og frem til neste fullmåne igjen. Dette er en 14 dagers høytid i Kina, litt som jula her: man reiser hjem til familien, spiser god mat og gir hverandre gaver.
Nyttår feires i Østen ved den første nymånen etter den første fullmånen etter vintersolverv. Dermed vil datoen variere litt fra år til å, og den kinesiske nyttårsfeiringen er en bevegelig høytid slik som vi kjenner til fra påske og pinse.
Den kinesiske kalenderen består av 12 måneder – oppkalt etter tolv dyr. Månedene sammenfaller nesten med de i den vestlige kalenderen, men de kinesiske månedene begynner litt senere enn de vestlige.
Det nye året begynner med vårsesongen, og de tre første månedene (februar, mars, april – eller tigerens, harens og dragens måned om du vil) utgjør altså våren i dette systemet. Våren handler om å åpne opp – mot sommeren. Høsten handler om å lukke seg inn og ned til vinteren. Midt i disse sesongene har vi vårjevndøgn og høstjevndøgn.
Vær obs på vinden om våren
Utfordringen om våren (og til tre-elementet) er vinden. Vi ser på sykdom som utrykk for naturfenomener innen kinesisk medisin. Vinden flytter på seg, den kommer og går raskt. Den har evne til å trenge gjennom både trekkfulle, gamle hus og vår kropp sitt forsvar mot sykdom.
Forkjølelser og pollenallergi med nysing, rennene nese og øyne ses i tradisjonell kinesisk medisin som vind-energi i kroppen. Forkjølelser flytter seg raskt som vinden – både gjennom en kropp og gjennom en befolkning. Vind kan vi også se ved symptomer på pollenallergi, som jo oppstår om våren.
Det er fort gjort å kle av seg litt når solsteika endelig begynner å varme. Åh – som en blek nordboer lengter etter selve sommeren! Snart er det fram med sandaler og sommerkjole. Snart kjenne varme på huden og lukta av solvarm jord. Deilig å dagdrømme litt om det, ja drømming hører også til i tre-elementet. Heldig er den som finner en lun krok i le for vår-vinden. Sommeren kommer. Snart! Da skal jeg…