Grisens måned – november

Grisen – hvile.…og den siste time

Vinteren er her! Høsten tok oss hit. 

Dette er Yin tid. Mørketid, innetid. Så masse Yin er det nå at du må ta vare på Yang. Ta vare på Yang med kakao og peiskos. Holde hjertet varmt nå!

Yin betyr ro. Kan du hvile deg uten å bli deppa eller rastløs? 

Grisen beskytter seg mot kulda med flesket. Lagrer energi for vintermånedene. Bygger opp et beskyttende lag. 

Mørket omfavner deg. Vil roe deg ned. På tide å pakke seg inn i tunge ulltepper og varme jakker. Så du føler deg trygg og varm.

Grisens måned varer fra 7. november til 7. desember. Det er den første av de tre vintermånedene i den kinesiske kalenderen. Her er vinteren tida rundt vintersolverv. 

Avslutning og den tolvte time

Griser er livsnytere som elsker mat og hvile. Kosegrisen og sofagrisen, kjenner du dem? De gjemmer unna talenter og kraft når situasjonen ikke er gunstig. Ganske smart å holde aktiviteten tilbake og spare kreftene til bedre tider nå i november. 

I den kinesiske tradisjonen symboliserer grisen avslapping, mot og kunnskap.

Det blir som å bruke sparegrisen: å hvile mens du kan. En lur og behagelig måte å overleve på i vanskelige tider. Og vinteren er en vanskelig tid i naturen. Ettårige livsformer dør. Noen går i hi. For oss andre handler det om å overleve til våren kommer. Grisen er god til dette. Den går frem med tillit og forsiktighet.

Grisen er det 12. dyret i den kinesiske zodiaken. Den er sistemann i syklusen. Sist i året, og sist på den kinesiske klokka hvor grisens timer er kl. 21 til 23. Det er timene før det nye døgnet starter. Dagens dont er ferdig. Straks er syklusen fullbragt. Grisens tid er leggetid. Generelt driver grisen med avslapping, søvn og det å gå til hvile.

I årets siste måned og døgnets siste timer gir vi rom for det nye som skal komme. Du tømmer koppen din helt tom slik at den kan fylles igjen. Med det neste års deilige te.

Den nye årssyklusen begynner med vintersolverv. Det nye døgnet begynner ved midnatt. Da snur det hele igjen. Da unnfanges det nye. 

Men først bort med alt. Først komme helt til ro. Først helt ned.

Ned i dødens dal

Vinteren tilhører vann-elementet. Og bevegelsen i vann-elementet går ned. Planter sender livskraften sin ned. Ned i røttene. Den ligger der i hvilemodus og venter på vårens muligheter og inspirasjon til å våkne igjen. Venter på oppstandelsens time som kommer til våren. Men ikke enda! Nå er det tid for dvale, hvile og overlevelse. 

I vintersesongen fullføres syklusen: det som våknet til liv i vår. Det som blomstret så vakkert i sommer og som bar frukter i høst. Nå skal det hvile. Nå skal det oppløses. Året lander og finner sin avslutning. Om vinteren blir naturen død og stille. Alt faller til ro.

Slik er livets syklus: død og gjenfødelse. Etter død kommer liv som ender med død. Det skjer overalt uansett hvilket livssyn du måtte ha: der mannen med ljåen farer frem går livsformer i oppløsning. Det blir endring og transformasjon. Det blir kompost.

Noe dør – noe nytt oppstår. Slik er naturen som vi alle er en del av. Kroppene går tilslutt i oppløsning, inn i den store resirkuleringen. Tilbake til moder jord. Døden er en nødvendig fase. Slik at det kan begynne på nytt. Men først må det avsluttes. Det er fint å markere det.

Gravlunden er et offentlig sted hvor døden har sin plass. På den første søndagen i november er det livlig der: allehelgensmesse. Skygger overalt med mørke vinterjakker i skumringen. Flakkende lys mellom gravsteinene. Folk som prater, traver over rimfrosten med gravlykt og lighter i veska. Tenner lys for avdøde slektninger.

Døden – det store tabu

De fleste forskånes fra det. Det at døden faktisk skjer. At døden kommer og tar oss til slutt. Det har ikke noen stor og viktig plass i vår kultur. Profesjonelle institusjoner som begravelsesbyråer skåner oss. De vasker den døde kroppen og tar på en ny, hvit skjorte for anledningen. Du har kanskje aldri berørt et dødt menneske, eller aldri sett et? 

Få folk har nærhet til døden og vet hva det egentlig dreier seg om. Og i kontrast da – vet hva livet egentlig er.

Møtet med døden er en eksistensiell opplevelse. Å følge noen til livets grense, å sanse tomheten og ha opplevelsen av den døde kroppen etterpå. Se at det faktisk er et tomt skall. Se endringen som døden skaper. Sanse hvor endret den døde ble. 

Dette liket – som er her nå – er noe helt annet enn det mennesket som du kjente. Som engang var. Sjelen, mennesket og personligheten er helt, helt borte. Hjertet er stille. Kroppen har blitt til en ting. Som ikke puster. Mer.

Synet på livet endres etter dette. Ja, du ser annerledes på – alt – etter å ha møtt Døden. Og det trenger slett ikke være som en traumatisk skrekkopplevelse. Det kan være å innse tørre fakta: at sommerfulgen har forlatt puppen. 

Og kanskje kjenner du også forvirrende nok på en liten lettelse oppi alle de vonde følelsene: sjokket og sorgen som følger med når noen du var knyttet til «går bort» som det heter? Det kan være lettelse over at lidelse, slit og motstand er over. Og det er nok det største tabu av alle tabu rundt døden.

Ja, det er store ting!

Men uansett så ønsker jeg deg en riktig god siste måned i dette året. Avslutt, spar på kreftene! Tenn lys for det døde og gi rom for det nye!

Ha en grise-god måned!