Den kinesiske kalenderen består av 12 måneder – oppkalt etter tolv dyr. Månedene sammenfaller nesten med de i den vestlige kalenderen men de kinesiske månedene begynner litt senere enn de vestlige.
Kinesisk nyttår og en ny vår
Det kinesiske nyttåret markerer inngangen til våren – og det er som regel i begynnelsen av februar. Det nye året feires fra denne første nymånen og frem til neste fullmåne igjen. Dette er en 14 dagers høytid i Kina, litt som jula her: man reser hjem til familien spiser god mat og gir hverandre gaver.
Nyttår feires i Østen ved den første nymånen etter den første fullmånen etter vintersolverv. Dermed vil datoen variere litt fra år til å, og den kinesiske nyttårsfeiringen er en bevegelig høytid slik som vi kjenner til fra påske og pinse. Som regel begynner det nye året litt uti februar.
Det nye året begynner med vårsesongen og de tre første månedene (februar, mars, april – eller tigerens, harens og dragens måned om du vil) utgjør altså våren i dette systemet. Våren handler om å åpne opp – mot sommeren. Høsten handler om å lukke seg inn og ned til vinteren. Midt i disse sesongene har vi vårjevndøgn og høstjevndøgn.
Tre-elementet, hva er nå det?
Våren ligger til tre-elementet. Dette elementet kan virke litt fremmed på oss europeere, men når vi ser oss rundt i naturen og observerer hva som skjer er det egentlig ganske logisk. Naturen våkner så smått fra vinterens mørke dvale. Lyset begynner å komme tilbake – vi ser fargene.
Vi tar inn bjørkeris og pynter det med fjær til fastelaven. Fuglene begynner å synge – mer og mer.
Snøen smelter slik at rot og skrot fra i fjor titter fram og vaskes etterhvert bort. Det foregår en utrensing i oss og i naturen ellers. Feiebilen kommer og vi tar en vårrengjøring. I gamle dager hadde vi «vårknipe» og faste – noen tenker på sommerkroppen og spiser litt lettere mat.
Telen slipper litt etterhvert. Det nye livet begynner å spire. Og for en kraft det har når det vokser! Året er enda ungt og nytt – man legger planer – alt synes mulig. Man er optimistisk og har pågangsmot.
Alt dette handler om kvalitetene i tre-elementet. Tre-elementet finner vi igjen i vår fysiske kropp i leveren og galleblæren, i senene og neglene.
Vinden er sterk om våren
Utfordringen om våren (og til tre-elementet) er vinden. Vi ser på sykdom som utrykk for naturfenomener innen kinesisk medisin. Vinden flytter på seg, den kommer og går raskt. Den har evne til å trenge gjennom både trekkfulle, gamle hus og vår kropp sitt forsvar – immunforsvaret. Forkjølelser med nysing, rennene nese og øyne ser vi i tradisjonell kinesisk medisin som eksempler på at vind-energi har kommet inn i kroppen. Forkjølelser flytter også raskt på seg (både gjennom en kropp og gjennom en befolkning). Dette kan også være symptomer på pollenallergi, som jo oppstår om våren.
Det er fort gjort å kle av seg når solsteika endelig begynner å varme. Åh – som vi nordboere lengter etter varmen og sommeren! Snart er det fram med sandaler og sommerkjole. Det er bare å dagdrømme litt om det (drømming hører også til tre-elementet). Pass bare godt på at du sitter i le for vinden og har vindtett jakke, skjerf, votter og lue tilgjengelig. En liten stund til.
Hold deg varm om vinteren